Tidligere hadde barna (livsarvingene) rett på 2/3 av arven – oppad begrenset til 1 million pr arving. Regelen om 2/3 hvis man ikke bestemmer noe annet ved testament gjelder fortsatt, men minstearven i den nye loven er ikke lenger et fast beløp men øker i takt med grunnbeløpet i folketrygden.  I den nye loven er pliktdelsarven til hvert barn eller hvert barns linje oppad begrenset til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette tilsvarer ca 1,5 millioner i 2022.  

I noen tilfeller kan foreldre ha gode grunner for ønske å tilgodese andre enn barna mest mulig, f.eks om man har særkullsbarn og ønsker at samboer/ektefelle skal kunne beholde hjemmet. Det finnes muligheter for dette innenfor lovens regler – så ta gjerne kontakt med Webjuristene om du ønsker informasjon om et slikt alternativ.   

En annen viktig endring er at testator får økt bestemmelsesrett over pliktdelsarven.  Foreldre kan f.eks ønske at barna hindres fra å ”sløse bort” arven.  En ny paragraf gjør at råderetten over pliktdelsarven kan begrenses frem til livsarvingen fyller 25 år (så lenge dette anses å være til det beste for livsarvingen.)

Testator kan i så tilfelle bestemme hvordan arven skal forvaltes frem til arvingen er 25 år, men om bestemmelser om dette ikke er inntatt i selve testamentet vil arven forvaltes iht. vergemålslovens regler.  

 Lovendringen medfører en del endringer som gir testator større bestemmelsesrett både i forhold til når arvingen skal få disposisjonsrett til arven og i forhold til fordeling mellom arvingene. Vi anbefaler derfor at alle som har spesielle ønsker for fordeling av arv å ta kontakt med Webjuristene.

 

 

 

 


 
Tips andre om denne saken